Julekalender # Iv Poem by Gunnar Mo.

Jeg lot solen og fluene ta hånd om Otto og lasten hans. Jeg skulle ingensteder, men hadde ikke nok initiativ til å sitte i sanden og være gravid. Min venstre arm hang og dinglet, mens jeg trasket gjennom sol og sand, måne og sand, sand og sand. Jeg sov gående.

Det må ha vært en tilfeldighet at jeg var våken da jeg kom frem til bølgeblikkskuret som inneholdt Ivan Mexicos spritfabrikk.
'SPRIT' sto det på fasaden. Klint opp med en veivende rennende malingsrulle.
Jeg øynet muligheten for sigaretter, og ble overasket over at jeg hadde behov, og lyster. Hadde Otto Hareskår smittet meg med sine okkulte drifter? Vekket en kjertel?
Hormonenes gåte, den Bolivianske ørkenens vakreste hemmelighet.

'ah svirebror! ' brølte Ivan Mexico da jeg entret skuret hans.
'Har du røyk? ' spurte jeg litt defensivt, overasket som jeg var av den uvanlige entusiasmen og vennligheten.
'Ja, det også, ' sa vertenidet han vennlig, men bestemt, tok meg i knivskaftet og plasserte meg ved et bord.
Han forsvant, og var tilbake i det samme øyeblikket. Med seg hadde han en bøtte sprit, to tyske ølkrus, en kartong sigaretter, samt en ekstra bøtte til å spy i. Den siste bøtta satte han på gulvet.
Han kjørte ølkrusene ned i spritbøtta, og satte dem på bordet.
'Skål! ' hylte han, og tømte i seg hele kruset.
'Skål, ' mumlet jeg mens jeg strevde med å få åpnet en sigaretpakke.
'Drikk nå gutt! , ' formante han, og åpnet en sigarettpakke for meg. 'Kniven sitter i venstre arm, ' konstaterte han, 'Da kan du drikke med den høyre. Skååål! '
Jeg drakk.
Jeg følte meg rar. Aldri hadde jeg følt behov for noe som helst. Nå kjente jeg at kroppen skrek etter den sigaretten jeg hadde i hånden. Jeg luktet på den. Det luktet virkelig tobakk. Det luktet godt.
Jeg fisket frem Otto Hareskårs fyrstikkeske, og ble sittende og glo ned i den.
'Er det noe i vegen? ' spurte verten.
'Ja, ' svarte jeg.
I fyrstikkesken lå det riktignok fyrstikker, men det mest oppsiktsvekkende objektet var en finger. Pent sammenkrøllet som en reke lå den der. Otto Hareskårs minne. Jeg viste den frem for Ivan Mexico.
'Aah, Guds finger, ' rallet han, 'Skååål! '
Jeg drakk, og lurte på om han virkelig hadde rett.