Sjelen Kan Komme Poem by Gunnar Mo.

vinden slikker bladene
på et høstherjet tre

sjelen skjelver lykkelig

en spurv
stjeler en brødsmule
og en full mann
beundrer den

sjelen danser

spurven skygger banen
bladene råtner i snøen
sjelen finner seg tilrette

katten løper i en bakgate
med en død spurv
mellom tennene

sjelen løper ved siden

og snøen pynter
de sovende grenene

og fjell har sjel
men mennesket
har ikke
har ikke
har ikke

sjelen kommer
når lepper møtes

etter kysset

drar sjelen tilbake
til det stedet
hvor den røyker sigarer
og drikker øl

når ingen inviterer