Ne udhet e mija....
Nen te zbehtat drita te qytetit tim.
Pergjate rrugeve ku flokesh jam perthinjur.
ndej befas t'me perplaset ne fytyre.
Si dallge e ashper deti, nje kujtim i hidhur.
Kredhur ne mendime, serish vazhdoj te endem.
cdo cast. cdo ore, nder muaj papushim.
nder vite mbetur, mekatar i deshperuar.
Nje varke e mbytur, qe detit s'gjen shpetim.
Nje gote kristali si te Gralit mbaj ne duar.
Gjithe helmet e jetes sime ne te dua te pi.
Ne llumbetirat e qytetit tim me qellon te zhytem
Si nje lypes i mallkuar, pa shprese ne perendi
Ne udhet e mija shpesh here jam rrezuar.
Lodhur syte e mi rrugeve te ngaterrura.
Mes rrebeshit te shiut mbetur i pastreh.
Si nje shtatore heshtur nen qiell te zemeruar.
Mengjeseve te mpira nen vuajtje perveluar.
Si bisha jam perleshur per pak drite e mbijetese.
Prej shuplakes se jetes mijerahere i ndeshkuar.
Mes plageve te rihapura kam qare me denese.
This poem has not been translated into any other language yet.
I would like to translate this poem