Julekalender # Iix Poem by Gunnar Mo.

'Hvor var vi? ' Ivan Mexico røsket oss plutselig ut av våre søte drømmer. Vi satt og stirret i gulvet, mens vi fingret med hvert vårt knivskaft.
Fingeren sto i taket.
'Skulle tro fyren ville ha den tilbake, ' sa Mexico. Ingen av oss var i stand til å plukke den ned.
Vi hadde mistet leken vår. Vi ble melankolske og sentimentale. Vi satt og fingret med knivskaftene våre, og tenkte på jentene som hadde plassert dem der. Ivan Mexico vred litt på kniven sin og stønnet.

En ny lyd blandet seg inn. Gjennom vindsus og våre egne sukk, kunne vi med et høre det voldsomme brølet fra en kraftig diselmotor. Lyden kom nærmere. Skuret begynte å riste og skjelve. Det klirret i kopper og glass. Dundringen økte, og jeg måtte fange inn kruset mit som var på veg over bordkanten.
Ivan Mexico virket helt forstyrret. Han holdt seg for ørene og brølte mot fingeren i taket.
'Finnes kjærligheten? '

Det ble stille. Motorbrølene forsvant. Vinden forsvant.
I Ivan Mexicos solide bordplate sto Ottos fyrstikkeske plantet med det ene hjørnet en centimeter ned i treverket.
'Hva slags svar er det da? ' Mexico var seg selv igjen.